Flateinnhold:
65 303 km² Innbyggertall: 3 338 700 (pr. august 2009)1) Styreform: Parlamentarisk republikk Statssjef: president Dalia
Grybauskaitė (f. 1. mars 1956) siden 12. juli 2009 Statsminister: Andrius Kubilius (f. 1956) siden 9. desember 2008,
Fedrelandsunionen Litauens kristligdemokrater Parlament: Seimas med 141 representanter som velges for fire år,
velges fra både en- og flermandatskretser. Politisk inndeling: 10 fylker, 60 kommuner og 546 eldsteråd. Byer: Hovedstaden Vilnius (540 000), Kaunas (356 000), Klaipėda
(187 000), iauliai (134 000) og Panevėys (115 000). Språk: Litauisk (offisielt), polsk og russisk.
Engelsk (særlig blant yngre) og russisk (blant eldre) er
viktigste fremmedspråk. Valuta: 1 litas (LTL) = 100 cent (siden 25. juni 1993).(Valutaen
har siden 2. februar 2002 vært fastlåst i forholdet 1 euro = 3,4528
litas. 1 litas = ca. 2,50 kr pr okt. 2008.) Etnisk sammensetning: 84,3 % litauere, 6,2 % polakker, 5,0
% russere og 1,1 % hviterussere, 0,6 % ukrainere, 0,1 % jøder, 0,1 %
latviere, 0,1 % tartarer, 0,1 % tyskere og 0,1 % sigøynere i 2008. 13)
Denne statistikkens store svakhet er at de mange litauere som er
barn av foreldre med ulik etnisk bakgrunn kun kan oppføres med en
etnisk tilhørighet. Tidssone: Hele året 1 time foran norsk tid. Brutto nasjonalprodukt: LTL 96,7 milliarder (28 milliarder euro),
ca. 227 milliarder kroner ca. 25 % av Norges. Årlig stigning: 5,2 %
(pr. 2. kvart. 2008)1) Religion: Ingen statsreligion, men de fleste innbyggerne er
romerskkatolske kristne. Det finnes lutherske menigheter i bl.a.
Klaipeda, Tauragė og Vilnius. Brutto gjennomsnittsinntekt: Alle innb. 2237 lt. (ca. 5600
kr.); menn 2491
og kvinner 1992 lt. (2. kv. '08)1) Finn
mer her. Inflasjon: 10,6 % (sep. 2007 sep. 2008) 1) Arbeidsledighet: 11,9 % av arbeidsstyrken (251 900 personer) (pr.
31. mars 2009)1) Industri: Landbruksprodukter, bioteknologi, metallskjærende
maskindeler, elektriske motorer, kjøleskap og frysere,
petroleumsraffinering, skipsbygning (mindre fartøy), møbelproduksjon,
tekstiler, næringsmiddelbearbeiding, gjødsel, landbruksmaskiner,
optisk utstyr, elektroniske komponenter, datamaskiner, rav. Norsk-litauisk samhandel (janaug 2008): Eksport fra
Litauen 773,8 mill. lt. (2 % av den samlede litauiske eksporten. Import
fra Norge: Under 1 % av den samlede litauiske importen 1). Medlemskap: FN siden 17. september 1991, WTO siden 31. mai 2001 2),
Nato siden 29. mars 2004, EU siden 1. mai 2004. Fullt medlem av
Schengen-samarbeidet og opphør av intern passkontroll den 30. mars 2008 3).
Andre litauiske flaggdager 4)
13. januar: Til minne om Januarhendelsene i 1991
24. februar: Estlands nasjonaldag
29. mars: Nato-dagen
1. mai: EU-dagen (Til minne om medlemskapet i 2004) 9. mai: Europa-dagen (Til minne om slutten på 2. verdenskrig i
1945) 15. mai: Parlamentets samlingsdag
14. juni: Sorgen og håpets dag (Markerer de første
massedeportasjonene til Sibir i 1941)
15. juni: Okkupasjonen og folkemordets dag (Markerer Sovjets
okkupasjon av Litauen i 1940)
15. juli: Slaget ved Grünwalds dag (Til minne om seieren over
Korsridderne i 1410)
23. august: Sørgebåndets dag (Markerer Molotov-Ribbentrop-pakten av
1939)
31. august: Frihetsdagen (Til minne om den endelige tilbaketrekningen
av Den røde hær i 1993)
23. september: Minnedagen for folkemordet på de litauiske jødene (Ødeleggelsen
av Vilnius-ghettoen i 1943)
25. oktober: Grunnlovsdagen (Til minne om vedtaket om grunnlov i
1992)
18. november: Latvias nasjonaldag
23. november: Den litauiske soldats dag (Til minne om etableringen av
Litauens hær i 1918) Tilbake til toppen
Aleksandras
Fedaras var daglig leder for kontoret til firmaet
Lietuvos-Norvegijos Korporacija høsten 1990.
I
dag er over 100 norskeide selskap etablert i Litauen der det i 2008
var offisielt registrert bosatt 94 nordmenn. Til sammenligning var det på samme
tid registrert 166 dansker, 90 finner og 90 svensker og
13 islendinger.
Statoil har en av de største bensinstasjonskjedene i Litauen og DnB
NORD er en av de tre største bankene.
Det har vært studier i norsk språk ved Vilnius universitet siden 1991.
Norskkurs har vært arrangert også ved andre litauiske universiteter
samt ved en rekke skoler, organisasjoner og private firmaer.
Til ære for Oslo by fikk den norske hovedstaden en egen Vilnius-gate oppkalt etter seg,
Oslo gatvė, da det den 16. februar 1991 ble inngått en vennskapsavtale
mellom de to hovedstedene. Norvegų gatvė (Nordmannsgata)
finnes dessuten både i
Kaunas og Vilnius.
Kong Harald V avduket (bildet til venstre) fredag den 4. september 1998 en minneplate i St.
Johanneskirken i Vilnius over jesuittpresten Lauritz Nielsøn
(15371622) også kalt «Klosterlasse», som etter det man kjenner
var den første nordmann som virket i Litauen. Tønsberg-presten Nielsøn
underviste til sin død ved Universitetet i Vilnius etter reformasjonen
ble innført i Norge 10).
Den norske klubb i Litauen ble stiftet i Vilnius i 1997 og har
månedlige møter, arrangerer fester og samler inn penger til
barnehjemsbarn. Rundt 10 % av de fastboende nordmennene deltar
regelmessig på møtene.
Litauen i Norge
Litauen og Norge hadde en del kontakter i mellomkrigstiden (se
lenken under).
Litauen har hatt et eget informasjonskontor i Oslo siden 7. oktober 1990
9) og honorært generalkonsulat i Oslo siden 8.
januar 1992, begge ledet av Leon Bodd. Litauens
ambassade i Oslo ble etablert 3. mai 1994. Det er også etablert honorære konsulater
i Tønsberg, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Bodø. 8)
Litauisk språk har vært undervist ved Universitetet i
Oslo.
Anslagsvis 40 000 litauere arbeider i Norge 6) og 5 094 var
offisielt bosatt i Norge pr. 1. januar 2008, men i følge SSB var det
offisielle tallet litauiske arbeidstakere i Norge pr 31. des. 2007 kun
4777 personer 7).
Det finnes en litauiskspråklig internettavis for litauere i Norge, Lietuvių
inios Norvegijoje men også
flere
andre portaler. Tilbake til toppen
Litauisk språk
Litauisk er det mest arkaiske indoeuropeiske språket som fremdeles
tales. Det tilhører den baltiske delen av den slavisk-baltiske grenen,
og er nærmest i slekt med latvisk og det nå utdødde gammelprøyssiske
språket.
Litauisk grammatikk har stor likhet med russisk grammatikk, men når det
kommer til ordene er ikke likheten større enn mellom norsk og f.eks.
spansk. Litauisk og latvisk kan på tilsvarende måte sammenlignes med
tysk og norsk.
Språkmannen og tyskeren Georg Sauerwein
som virket i Norge fra 1874 besøkte også Litauen første gang samme
år. 11) Han var en viktig kulturbærer mellom Norge og
Litauen i denne epoken.
Den norske språkforskeren Christian Schweigaard Stang (1900-1971) som
var professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo fra 1938 til
like før sin død, viet sitt liv til studiet av blant annet litauisk
språk og er høyt aktet i Litauen. Et av Stangs hovedverk er «Vergleichende
Grammatik der baltischen Sprachen» (1966).
Det er utgitt ordbøker både fra litauisk til norsk og fra norsk til
litauisk.
Litauiske skikker
og tradisjoner
Litauen er et katolsk land, men var det
siste europeiske landet som innførte kristendommen. Langs veiene finner
man mange kors, Kristus- og Mariafigurer som er satt opp av ulike
årsaker. Mange hedenske tradisjoner er overlevert. Trær er hellige og
skal ikke felles unntatt når det er strengt nødvendig.
Litauere er forsiktige av natur og lite dristige, bortsett fra i
trafikkbildet. Det oppleves ofte uhøflig å være uenig med en gjest og
en vert kan ofte samtykke i noe han er helt uenig i. I utlendighet
søker man ofte sine egne og er tradisjonstro.
Det litauiske byråkratiet kan oppleves som omfattende og kaotisk. Lover
og regler kan endres plutselig og ganske hyppig. Dette mønsteret har
på forskjellige måter blitt en nyttig inntektskilde for både statlige
myndigheter og private selskap.
Mattradisjonene er meget like de man
kjenner fra Norge. Sentralt står tradisjonell traust bondemat. Potetball
er Litauens nasjonalrett og pilsnerøl er nasjonaldrikken. Potetballen
er dog større enn den norske og har en avlang form.
Brødet er hellig og skal spises med hånd, aldri med kniv og
gaffel. Tilbake til toppen
Lønninger
i Litauen Skattereglene frem til 1. januar 2009: Minimumslønningen i Litauen er 800 lt pr mnd.
Arbeidstiden er 40 timer pr uke. Skatten er flat på 24 %, men 336 lt er
skattefritt beløp. Arbeidsgiver må i tillegg til lønnen ut med ca. 31
% til trygdevesenet (SoDra) samt 0,1 % til lønnsgarantifondet.
Arbeidstaker betaler også 3 % til SoDra av sin lønn. Så fra en
gjennomsnittslønning på 2237 lt (5600 kr) får arbeidstakeren
utbetalt 1714 lt (4284 kr). Staten har dermed mottatt 523 fra
arbeidstakeren og 695 lt fra arbeidsgiveren, til sammen 1218 av en
totalkostnad for bedriften på 2932 lt (7336 kr), eller 41,6 %.
Det er store lønnsforskjeller i det litauiske samfunnet. Bedriftsledere
tjener vanligvis fra 5000 15 000 lt, mens en mellomleder med ansvar
kan tjene fra 3000 til 6000 lt. Stadig færre mottar
minimumslønning. Skattereglene etter 1. januar 2009: I slutten av desember 2008 vedtok Seimas store endringer i det
litauiske skatte- og trygdesystemet med virkning fra 1. januar 2009. Som
en følge av disse endringene er lønnsberegningen blitt mer komplisert,
men for 90 % av de litauiske lønnsmottakerne blir resultatet at man
får i underkant av 100 kr mer utbetalt enn tidligere Tilbake til toppen
Hva har skjedd
1990 2010?
Reiser man rundt i Litauen i dag vil man som
norsk turist ikke oppleve landet så veldig ulikt slik det var i 1990 da
det den 11. mars rev seg løs fra Sovjetunionen. De største synlige
endringene er hypermarkedene i storbyene og mer synlige bensinstasjoner
langs landeveiene. I tillegg er all russisk teksting på skilt og
oppslag langs veiene samt på bygninger og institusjoner fjernet slik at
kun litauisk tekst gjenstår. Praktisk talt alle sovjet-kommunistiske
statuer og monumenter er borte fra byer og sentra, med en håndfull
unntak.
Det er blitt enklere å få lån til egen bolig og bil, men de fleste
litauere bor fremdeles i små to-roms leiligheter og med håpløse
parkeringsforhold utenfor blokkene. For de som har litt penger er
det blitt mulig å reise til Vesten på ferie, samtidig som man må ha
visum til de fleste stater i tidligere Sovjetunionen dit man
før 1990 kunne reise fritt. En ferietur til syden
koster omtrent en netto månedslønn. Flere hundre tusen innbyggere har
flyttet til utlandet for å få seg bedre leveforhold. Innbyggertallet
har i løpet av disse 20 årene gått ned fra 3,8 til 3,3 millioner.
Folks tiltro til politikere og
myndigheter er ikke blitt bedre. Korrupsjonen er fremdeles stor og
stabil, og så omfattende at det virker som at arbeidsgiver tar hensyn
til at betydelige deler av inntekten kommer svart. Dette gjelder f.eks.
leger, byråkrater, trafikkpoliti og håndtverkere. Mentaliteten har
endret seg lite. For å oppnå handling tyr man fremdeles til det
man i Norge ville oppleve som trusler, heller enn vennlige oppfordringer
(siden slikt sjelden gir resultater). Brevpost brukes lite både
av stat og private; i stedet korresponderer man på telefon, SMS og
e-post.
Bortsett fra noen
kjøpesentra i de store byene (bildet) har Litauen sett
med turisters øyner endret seg lite siden 1990.
I 1990 var Litauen for en stor del kjøttprodusent for Russland. I
2010 er landet blitt et industriproduksjonsland for Vest-Europa. To tredjedeler av
eksporten går til Vest-Europa.
Folk flest ser fremdeles helst på russisk fjernsyn og forholder seg i
stor grad til russisk kultur, selv om kinoene stort sett viser filmer
fra Hollywood.
I trafikken har det vært en betydelig nedgang i ulykker, men fremdeles
er det ingen eller få som følger alle trafikkreglene konsekvent. Som
regel ligger man 20-30 km/t over fartsgrensene i byer som på
landeveien, blinklys benyttes sjelden og man stopper normalt ikke for
fotgjengere. Derimot respekteres rødt lys (som oftest). Men
børstraktorer virker i likhet med ambassadekjøretøy å være unntatt
for trafikkreglene. (Årsaken er at bøtene er lave, kontrollørene lar
seg bestikke for småpenger og at man dessuten gjerne kjenner noen som
kjenner sjefen for trafikkpolitiet.)
Ellers er symbolske statsinstitusjoner kommet på plass i stedet for de
sovjetiske, men Litauen er igjen i union og på samme måte som man
tidligere var avhengig av Moskva er man nå avhengig av Brussel. For
litauerne selv har mye skjedd, men man aksepterer at 20 år er
bare en tredjedel av den tiden det tar for at samfunnet som
helhet skifter fra sovjetisk mentalitet til vestlig tankegang. Tilbake til toppen
Hva er
rimelig i Litauen?
I følge flere markedsundersøkelser, senest svenske PriceRunner
(2008), er Vilnius en av de rimeligste hovedstedene i den vestlige
verden. Matvarer generelt sett ligger på halv norsk pris, mens mange
importerte varer har et prisnivå på omtrent det samme som i
Norge. Som ferieland er landet de senere år blitt svært populært
siden det finnes mange severdigheter samtidig som kostnadsnivået er
lavt. Her lønner det seg dessuten å få utført tannbehandling,
kjøpe briller og reparere bilen sin. Litauen er også det rimeligste EU-landet i Nord-Europa å få
produsert varer i. (Nærmere opplysninger om dette kan fåes fra UAB
Kronen.) Tilbake til toppen
Flytte
til Litauen?
Det kan være en god idé å bo ett eller flere år i utlandet. Verden
sett under ett er Litauen et meget gjennomsnittlig land;
verken fattig eller rikt. Det er Norge som er ekstremt i så
måte. Tross alt er Litauen et rolig og stabilt land å bo i.
Flere litauiske eiendomsmeglere har
innholdsrike nettsider der leiligheter og bolighus i de største byene er
annonsert for utleie og
salg. Skal du flytte fast bør du melde flytting fra Norge
og søke oppholdstillatelse i Litauen. Forskjellene på levestandard
mellom de største byene der de fleste nordmenn bor og den litauiske
landsbygda er stor på mange måter. Helsevesenet er godt; Litauens hjertekirurger har vært europeiske
pionerer. I tillegg til statlige sykehus og poliklinikker finnes det
private klinikker i de store byene. Bankvesenet er dominert av
nordiske banker som DnB NORD, SEB og Den Danske Bank. Nordea Bank
Lietuva sin nettbankløsning støtter ikke betaling av kommunale
avgifter i henhold til Atsiskaitymo knygele (regningshefte med
opprinnelse fra sovjettiden), mens alle andre bankers nettbanker gjør
det. Har du konto i Nordea må du derfor i tillegg opprette en konto i en annen
bank hvis din bolig må betale i henhold til Atsiskaitymo knygele.
Dagligvarebutikkene har et meget godt utvalg, også av norsk sjømat.
Rimi-butikkene selger norsk kaviar. Det eneste som mangler for
en nordmann er brunost. Tilbake til toppen
