Flateinnhold:
65 303 km² Innbyggertall: 3 338 700 (pr. august 2009)1) Styreform: Parlamentarisk republikk Statssjef: president Dalia
Grybauskaitė (f. 1. mars 1956) siden 12. juli 2009 Statsminister: Andrius Kubilius (f. 1956) siden 9. desember 2008,
Fedrelandsunionen – Litauens kristligdemokrater Parlament: Seimas med 141 representanter som velges for fire år,
velges fra både en- og flermandatskretser. Politisk inndeling: 10 fylker, 60 kommuner og 546 eldsteråd. Byer: Hovedstaden Vilnius (540 000), Kaunas (356 000), Klaipėda
(187 000), Ðiauliai (134 000) og Panevėþys (115 000). Språk: Litauisk (offisielt), polsk og russisk.
Engelsk (s¿rlig blant yngre) og russisk (blant eldre) er
viktigste fremmedspråk. Valuta: 1 litas (LTL) = 100 cent (siden 25. juni 1993).(Valutaen
har siden 2. februar 2002 v¿rt fastlåst i forholdet 1 euro = 3,4528
litas. 1 litas = ca. 2,50 kr pr okt. 2008.) Etnisk sammensetning: 84,3 % litauere, 6,2 % polakker, 5,0
% russere og 1,1 % hviterussere, 0,6 % ukrainere, 0,1 % j¸der, 0,1 %
latviere, 0,1 % tartarer, 0,1 % tyskere og 0,1 % sig¸ynere i 2008. 13)
Denne statistikkens store svakhet er at de mange litauere som er
barn av foreldre med ulik etnisk bakgrunn kun kan oppf¸res med en
etnisk tilh¸righet. Tidssone: Hele året 1 time foran norsk tid. Brutto nasjonalprodukt: LTL 96,7 milliarder (28 milliarder euro),
ca. 227 milliarder kroner – ca. 25 % av Norges. Årlig stigning: 5,2 %
(pr. 2. kvart. 2008)1) Religion: Ingen statsreligion, men de fleste innbyggerne er
romerskkatolske kristne. Det finnes lutherske menigheter i bl.a.
Klaipeda, Tauragė og Vilnius. Brutto gjennomsnittsinntekt: Alle innb. 2237
lt. (ca. 5600
kr.); menn 2491
og kvinner 1992 lt. (2. kv. '08)1) Finn
mer her. Inflasjon: 10,6 % (sep. 2007 – sep. 2008) 1) Arbeidsledighet: 11,9 % av arbeidsstyrken (251 900 personer) (pr.
31. mars 2009)1) Industri: Landbruksprodukter, bioteknologi, metallskj¿rende
maskindeler, elektriske motorer, kj¸leskap og frysere,
petroleumsraffinering, skipsbygning (mindre fart¸y), m¸belproduksjon,
tekstiler, n¿ringsmiddelbearbeiding, gj¸dsel, landbruksmaskiner,
optisk utstyr, elektroniske komponenter, datamaskiner, rav. Norsk-litauisk samhandel (jan–aug 2008): Eksport fra
Litauen 773,8 mill. lt. (2 % av den samlede litauiske eksporten. Import
fra Norge: Under 1 % av den samlede litauiske importen 1). Medlemskap: FN siden 17. september 1991, WTO siden 31. mai 2001 2),
Nato siden 29. mars 2004, EU siden 1. mai 2004. Fullt medlem av
Schengen-samarbeidet og opph¸r av intern passkontroll den 30. mars 2008 3).
Andre litauiske flaggdager 4)
13. januar: Til minne om Januarhendelsene i 1991
24. februar: Estlands nasjonaldag
29. mars: Nato-dagen
1. mai: EU-dagen (Til minne om medlemskapet i 2004) 9. mai: Europa-dagen (Til minne om slutten på 2. verdenskrig i
1945) 15. mai: Parlamentets samlingsdag
14. juni: Sorgen og håpets dag (Markerer de f¸rste
massedeportasjonene til Sibir i 1941)
15. juni: Okkupasjonen og folkemordets dag (Markerer Sovjets
okkupasjon av Litauen i 1940)
15. juli: Slaget ved Grünwalds dag (Til minne om seieren over
Korsridderne i 1410)
23. august: S¸rgebåndets dag (Markerer Molotov-Ribbentrop-pakten av
1939)
31. august: Frihetsdagen (Til minne om den endelige tilbaketrekningen
av Den r¸de h¿r i 1993)
23. september: Minnedagen for folkemordet på de litauiske j¸dene (¨deleggelsen
av Vilnius-ghettoen i 1943)
25. oktober: Grunnlovsdagen (Til minne om vedtaket om grunnlov i
1992)
18. november: Latvias nasjonaldag
23. november: Den litauiske soldats dag (Til minne om etableringen av
Litauens h¿r i 1918) Tilbake til toppen
Aleksandras
Fedaras var daglig leder for kontoret til firmaet
Lietuvos-Norvegijos Korporacija h¸sten 1990.
I
dag er over 100 norskeide selskap etablert i Litauen der det i 2008
var offisielt registrert bosatt 94 nordmenn. Til sammenligning var det på samme
tid registrert 166 dansker, 90 finner og 90 svensker og 13 islendinger.
Statoil har en av de st¸rste bensinstasjonskjedene i Litauen og DnB
NORD er en av de tre st¸rste bankene.
Det har v¿rt studier i norsk språk ved Vilnius universitet siden 1991.
Norskkurs har v¿rt arrangert også ved andre litauiske universiteter
samt ved en rekke skoler, organisasjoner og private firmaer.
Til ¿re for Oslo by fikk den norske hovedstaden en egen Vilnius-gate oppkalt etter seg,
Oslo gatvė, da det den 16. februar 1991 ble inngått en vennskapsavtale
mellom de to hovedstedene. Norvegų gatvė (Nordmannsgata)
finnes dessuten både i
Kaunas og Vilnius.
Kong Harald V avduket (bildet til venstre) fredag den 4. september 1998 en minneplate i St.
Johanneskirken i Vilnius over jesuittpresten Lauritz Niels¸n
(1537–1622) også kalt «Klosterlasse», som etter det man kjenner
var den f¸rste nordmann som virket i Litauen. T¸nsberg-presten Niels¸n
underviste til sin d¸d ved Universitetet i Vilnius etter reformasjonen
ble innf¸rt i Norge 10).
Den norske klubb i Litauen ble stiftet i Vilnius i 1997 og har
månedlige m¸ter, arrangerer fester og samler inn penger til
barnehjemsbarn. Rundt 10 % av de fastboende nordmennene deltar
regelmessig på m¸tene.
Litauen i Norge
Litauen og Norge hadde en del kontakter i mellomkrigstiden (se
lenken under).
Litauen har hatt et eget informasjonskontor i Oslo siden 7. oktober 1990
9) og honor¿rt generalkonsulat i Oslo siden 8.
januar 1992, begge ledet av Leon Bodd. Litauens
ambassade i Oslo ble etablert 3. mai 1994. Det er også etablert honor¿re konsulater
i T¸nsberg, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Bod¸. 8)
Litauisk språk har v¿rt undervist ved Universitetet i
Oslo.
Anslagsvis 40 000 litauere arbeider i Norge 6) og 5 094 var
offisielt bosatt i Norge pr. 1. januar 2008, men i f¸lge SSB var det
offisielle tallet litauiske arbeidstakere i Norge pr 31. des. 2007 kun
4777 personer 7).
Det finnes en litauiskspråklig internettavis for litauere i Norge, Lietuvių
þinios Norvegijoje men også
flere
andre portaler. Tilbake til toppen
Litauisk språk
Litauisk er det mest arkaiske indoeuropeiske språket som fremdeles
tales. Det tilh¸rer den baltiske delen av den slavisk-baltiske grenen,
og er n¿rmest i slekt med latvisk og det nå utd¸dde gammelpr¸yssiske
språket.
Litauisk grammatikk har stor likhet med russisk grammatikk, men når det
kommer til ordene er ikke likheten st¸rre enn mellom norsk og f.eks.
spansk. Litauisk og latvisk kan på tilsvarende måte sammenlignes med
tysk og norsk.
Språkmannen og tyskeren Georg Sauerwein
som virket i Norge fra 1874 bes¸kte også Litauen f¸rste gang samme
år. 11) Han var en viktig kulturb¿rer mellom Norge og
Litauen i denne epoken.
Den norske språkforskeren Christian Schweigaard Stang (1900-1971) som
var professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo fra 1938 til
like f¸r sin d¸d, viet sitt liv til studiet av blant annet litauisk
språk og er h¸yt aktet i Litauen. Et av Stangs hovedverk er «Vergleichende
Grammatik der baltischen Sprachen» (1966).
Det er utgitt ordb¸ker både fra litauisk til norsk og fra norsk til
litauisk.
Litauiske skikker
og tradisjoner
Litauen er et katolsk land, men var det
siste europeiske landet som innf¸rte kristendommen. Langs veiene finner
man mange kors, Kristus- og Mariafigurer som er satt opp av ulike
årsaker. Mange hedenske tradisjoner er overlevert. Tr¿r er hellige og
skal ikke felles unntatt når det er strengt n¸dvendig.
Litauere er forsiktige av natur og lite dristige, bortsett fra i
trafikkbildet. Det oppleves ofte uh¸flig å v¿re uenig med en gjest og
en vert kan ofte samtykke i noe han er helt uenig i. I utlendighet
s¸ker man ofte sine egne og er tradisjonstro.
Det litauiske byråkratiet kan oppleves som omfattende og kaotisk. Lover
og regler kan endres plutselig og ganske hyppig. Dette m¸nsteret har
på forskjellige måter blitt en nyttig inntektskilde for både statlige
myndigheter og private selskap.
Mattradisjonene er meget like de man
kjenner fra Norge. Sentralt står tradisjonell traust bondemat. Potetball
er Litauens nasjonalrett og pilsner¸l er nasjonaldrikken. Potetballen
er dog st¸rre enn den norske og har en avlang form.
Br¸det er hellig og skal spises med hånd, aldri med kniv og
gaffel. Tilbake til toppen
L¸nninger
i Litauen Skattereglene frem til 1. januar 2009: Minimumsl¸nningen i Litauen er 800 lt pr mnd.
Arbeidstiden er 40 timer pr uke. Skatten er flat på 24 %, men 336 lt er
skattefritt bel¸p. Arbeidsgiver må i tillegg til l¸nnen ut med ca. 31
% til trygdevesenet (SoDra) samt 0,1 % til l¸nnsgarantifondet.
Arbeidstaker betaler også 3 % til SoDra av sin l¸nn. Så fra en
gjennomsnittsl¸nning på 2237 lt (5600 kr) får arbeidstakeren
utbetalt 1714 lt (4284 kr). Staten har dermed mottatt 523 fra
arbeidstakeren og 695 lt fra arbeidsgiveren, til sammen 1218 av en
totalkostnad for bedriften på 2932 lt (7336 kr), eller 41,6 %.
Det er store l¸nnsforskjeller i det litauiske samfunnet. Bedriftsledere
tjener vanligvis fra 5000 – 15 000 lt, mens en mellomleder med ansvar
kan tjene fra 3000 til 6000 lt. Stadig f¿rre mottar
minimumsl¸nning. Skattereglene etter 1. januar 2009: I slutten av desember 2008 vedtok Seimas store endringer i det
litauiske skatte- og trygdesystemet med virkning fra 1. januar 2009. Som
en f¸lge av disse endringene er l¸nnsberegningen blitt mer komplisert,
men for 90 % av de litauiske l¸nnsmottakerne blir resultatet at man
får i underkant av 100 kr mer utbetalt enn tidligere Tilbake til toppen
Hva har skjedd
1990 – 2010?
Reiser man rundt i Litauen i dag vil man som
norsk turist ikke oppleve landet så veldig ulikt slik det var i 1990 da
det den 11. mars rev seg l¸s fra Sovjetunionen. De st¸rste synlige
endringene er hypermarkedene i storbyene og mer synlige bensinstasjoner
langs landeveiene. I tillegg er all russisk teksting på skilt og
oppslag langs veiene samt på bygninger og institusjoner fjernet slik at
kun litauisk tekst gjenstår. Praktisk talt alle sovjet-kommunistiske
statuer og monumenter er borte fra byer og sentra, med en håndfull
unntak.
Det er blitt enklere å få lån til egen bolig og bil, men de fleste
litauere bor fremdeles i små to-roms leiligheter og med håpl¸se
parkeringsforhold utenfor blokkene. For de som har litt penger er
det blitt mulig å reise til Vesten på ferie, samtidig som man må ha
visum til de fleste stater i tidligere Sovjetunionen dit man
f¸r 1990 kunne reise fritt. En ferietur til syden
koster omtrent en netto månedsl¸nn. Flere hundre tusen innbyggere har
flyttet til utlandet for å få seg bedre leveforhold. Innbyggertallet
har i l¸pet av disse 20 årene gått ned fra 3,8 til 3,3 millioner.
Folks tiltro til politikere og
myndigheter er ikke blitt bedre. Korrupsjonen er fremdeles stor og
stabil, og så omfattende at det virker som at arbeidsgiver tar hensyn
til at betydelige deler av inntekten kommer svart. Dette gjelder f.eks.
leger, byråkrater, trafikkpoliti og håndtverkere. Mentaliteten har
endret seg lite. For å oppnå handling tyr man fremdeles til det
man i Norge ville oppleve som trusler, heller enn vennlige oppfordringer
(siden slikt sjelden gir resultater). Brevpost brukes lite både
av stat og private; i stedet korresponderer man på telefon, SMS og
e-post.
Bortsett fra noen
kj¸pesentra i de store byene (bildet) har Litauen sett
med turisters ¸yner endret seg lite siden 1990.
I 1990 var Litauen for en stor del kj¸ttprodusent for Russland. I
2010 er landet blitt et industriproduksjonsland for Vest-Europa. To tredjedeler av
eksporten går til Vest-Europa. Folk flest ser fremdeles helst på russisk fjernsyn og forholder seg i
stor grad til russisk kultur, selv om kinoene stort sett viser filmer
fra Hollywood.
I trafikken har det v¿rt en betydelig nedgang i ulykker, men fremdeles
er det ingen eller få som f¸lger alle trafikkreglene konsekvent. Som
regel ligger man 20-30 km/t over fartsgrensene i byer som på
landeveien, blinklys benyttes sjelden og man stopper normalt ikke for
fotgjengere. Derimot respekteres r¸dt lys (som oftest). Men
b¸rstraktorer virker i likhet med ambassadekj¸ret¸y å v¿re unntatt
for trafikkreglene. (Årsaken er at b¸tene er lave, kontroll¸rene lar
seg bestikke for småpenger og at man dessuten gjerne kjenner noen som
kjenner sjefen for trafikkpolitiet.)
Ellers er symbolske statsinstitusjoner kommet på plass i stedet for de
sovjetiske, men Litauen er igjen i union og på samme måte som man
tidligere var avhengig av Moskva er man nå avhengig av Brussel. For
litauerne selv har mye skjedd, men man aksepterer at 20 år er
bare en tredjedel av den tiden det tar for at samfunnet som
helhet skifter fra sovjetisk mentalitet til vestlig tankegang. Tilbake til toppen
Hva er
rimelig i Litauen?
I f¸lge flere markedsunders¸kelser, senest svenske PriceRunner
(2008), er Vilnius en av de rimeligste hovedstedene i den vestlige
verden. Matvarer generelt sett ligger på halv norsk pris, mens mange
importerte varer har et prisnivå på omtrent det samme som i
Norge. Som ferieland er landet de senere år blitt sv¿rt popul¿rt
siden det finnes mange severdigheter samtidig som kostnadsnivået er
lavt. Her l¸nner det seg dessuten å få utf¸rt tannbehandling,
kj¸pe briller og reparere bilen sin. Litauen er også det rimeligste EU-landet i Nord-Europa å få
produsert varer i. (N¿rmere opplysninger om dette kan fåes fra UAB
Kronen.) Tilbake til toppen
Flytte
til Litauen?
Det kan v¿re en god idé å bo ett eller flere år i utlandet. Verden
sett under ett er Litauen et meget gjennomsnittlig land;
verken fattig eller rikt. Det er Norge som er ekstremt i så
måte. Tross alt er Litauen et rolig og stabilt land å bo i.
Flere litauiske eiendomsmeglere har
innholdsrike nettsider der leiligheter og bolighus i de st¸rste byene er
annonsert for utleie og
salg. Skal du flytte fast b¸r du melde flytting fra Norge
og s¸ke oppholdstillatelse i Litauen. Forskjellene på levestandard
mellom de st¸rste byene der de fleste nordmenn bor og den litauiske
landsbygda er stor på mange måter. Helsevesenet er godt; Litauens hjertekirurger har v¿rt europeiske
pionerer. I tillegg til statlige sykehus og poliklinikker finnes det
private klinikker i de store byene. Bankvesenet er dominert av
nordiske banker som DnB NORD, SEB og Den Danske Bank. Nordea Bank
Lietuva sin nettbankl¸sning st¸tter ikke betaling av kommunale
avgifter i henhold til Atsiskaitymo knygele (regningshefte med
opprinnelse fra sovjettiden), mens alle andre bankers nettbanker gj¸r
det. Har du konto i Nordea må du derfor i tillegg opprette en konto i en annen
bank hvis din bolig må betale i henhold til Atsiskaitymo knygele.
Dagligvarebutikkene har et meget godt utvalg, også av norsk sj¸mat.
Rimi-butikkene selger norsk kaviar. Det eneste som mangler for
en nordmann er brunost. Tilbake til toppen
