Sörvågen radio/LFS
Back

 

Up
Radiostasjoner
Stasjonshistorie
Hopen Meteorologiske Stasjon
Sörvågen radio/LFS
S¸rvågen radio

S¸rvågen radio lå den f¸rste tiden ved kaia i S¸rvågen. Dette er telegrafbygningen som ble tatt i bruk omkring 1930 og som nå huser en avdeling av  Telemuseet. 

Koordinater: 67°53'26"N 13° 01'29"¨

S¸rvågen radio (LFS) var den aller f¸rste sivile norske kystradiotelegrafstasjonen, og åpnet for ordin¿r drift for korrespondanse med skip den 1. juli 1908. Stasjonen var den f¸rste tiden kun oppsatt med telegrafi. Allerede fra 1. mai 1906 hadde telegrafstasjonen f¸rt radiokorrespondanse med R¸st radiotelegrafstasjon.  Fra 1928 hadde man ordin¿r ekspedisjon av radiotelefonisamtaler som f¸rste sivile radiostasjon i Norge. Stasjonen ble nedlagt den 29. november 1977 og trafikken fjernstyrt fra Bod¸ radio.

Inne ved museumsutstillingen ved Norsk Telemuseum i S¸rvågen.

S¸rvågen radio slik ekspedisjonsrommet så ut i 1977. 

Bilder, kanalplaner og andre minner pryder veggen og gir en verdifull bakgrunnsinformasjon for bes¸kende.

S¸rvågen var den siste tiden en mellomb¸lgestasjon som i hovedsak formidlet telefonisamtaler mellom skip og telefonabonnenter på land. Dette var f¸r mobiltelefonen fikk sin utbredelse. Skulle man ringe til eller fra et skip måtte det skje over en kystradiostasjon.

N¿rbilde av  «fiskerimottakeren» på bildet over, en Simrad-mottaker av modell RA2.

Frekvensene på mottakeren er angitt i kilo og megaherz. Frekvensområdet er fra ca 100 kHz til ca 25 MHz. Så dette er en kombinert lang-, mellom og kortb¸lgemottaker.  AM-mottakeren har seks bandområder (A-F), og vi ser den står innstilt i band E (nedre del av kortb¸lgen).

H¸yre side av ekspedisjonspanelet er ¸verst en fjernbetjent vakt- og ekspedisjonsmottaker fra Norsk Marconikompani A/S NM 2085. Mottakeren synes å v¿re en krystallmottaker på 1657,5 kHz. Til h¸yre er det volumpanel og h¸ytalerbryter.  Under et betjeningspanel for hoved- og reservesender med kontrollbryter for alarmtone (2182 kHz). Vi ser hovedsenderen er slått av, mens reservesenderen er koplet til. 

Radiostasjonen i S¸rvågen startet med telegrafi i 1908 og fikk telefoni i 1928, men etter frigj¸ringen har det blitt slutt på telegrafitrafikken. Muligens skyldes dette opprettelsen av Bod¸ radio som en regional hovedstasjon i distriktet.  N¸yaktig når det ble slutt på telegrafi er usikkert.

Det var litt morsomt å finne sin egen Wikipedia-oversikt over nedlagte norske kystradiostasjoner under glassplaten på ekspedisjonsbordet.

På baksiden av takseringsblanketten for radiosamtaler fra land til skip står S¸rvågen kystradiostasjon oppf¸rt mellom Bod¸ radio og Harstad radio. Blanketten er trykket i 1974 (Sem).

Utstillingen viser også hvordan telegrafistasjonen på begynnelsen på 1900-tallet så ut.

Den gamle stasjonen lå noen hundre meter nedenfor det nåv¿rende telemuseet. Et maleri viser stasjonen med strekkantennen og den ene masten. 

S¸rvågen 1930. Den gamle telegrafstasjonen fra 1861 er andre hus på venstre hånd fra kaia. Lengre bak ser vi nytelegrafen og masta fra 1914. Foto: Wilse 35514. 

Omviser Kjell Alf ¨ye forteller en bes¸kende om den originale telegrafvesken som ble brukt ved stasjonen til å omb¿re telegrammer, ofte lang vei og i all slags v¿r. ¨ye er s¸nn av den tidligere telegrafbestyreren Peter Kjell Hansen ¨ye og selv oppvokst i telegrafbestyrer-leiligheten som ligger i museets andre etasje.  Her finner man et rikt fotogalleri på veggene og et lite men innholdsrikt arkiv og bibliotek. 

Optisk v¿rtelegraf.

Feltapparat.

Den f¸rste sivile norske kystradiostasjonskjeden gikk fra S¸rvågen til R¸st, senere også til V¿r¸y. Det f¸rste fors¸k på kommunikasjon med et skip fra S¸rvågen skjedde mot keiser Wilhelm IIs yacht «Hohenzollern II» den 16. juli 1906.  Da h¸rte S¸rvågen keiserskipet og har antakelig fors¸kt å oppnå kontakt.  S¸rvågen Radio benyttet på dette tidspunktet den nasjonale signaturen SOE som kallesignal f¸r stasjonen i 1912 tok i bruk kallesignalet LEN. Hohenhollern benyttet kallesignalet HO i 1912, og sannsynligvis det samme også mellom 1906 og 1908.  Oppkallet fra S¸rvågen Radio til Hohenzollern den har antakelig v¿rt slikt: KA HO HO HO de SOE SOE SOE K  
Dette betyr: KA (– . – . –) = Start på sending. Hohenzollern, Hohenzollern, Hohenzollern dette er S¸rvågen Radio, S¸rvågen Radio, S¸rvågen Radio kom!

Den 6. mai 1906 ble SMY Hohenzollern II, som var bygget i 1892, tatt ut av tjeneste for å gjennomgå modernisering. Det var i hovedsak kjelesystemet og bev¿pningen som ble erstattet. Også falt utenfor kanten av skorsteinen caps. Gjennom nesten ett år konvertering tjentegjorde Hamburg keiseren for sine reiser. Allerede i 1907 var Hohenzollern II tilbake i Norge på en tur helt nord til Nordkapp.  På dette postkortet fra 1906 er Hohenzollern II tegnet, men det er lite sannsynlig hun var i Norge dette året selv om vi ikke har funnet noen fotografier eller tegninger av keiserens skip på Norgestur dette året.  I radiojournalen for S¸rvågen Radio den 12. juli 1907 står det å lese: «Fra kl. 6 i morges til 10.15 anroptes «Hohen-zollern» uten å bli h¸rt.  Fra skipet h¸rtes 10 ganger anrop av S¸rvågen og 2 ganger av R¸st.» S¸rvågen oppnådde dermed ikke kontakt med keiserskipet. Dette var en skam for det unge Norge, og Telegrafverket satte alle kluter til for å få orden på det tekniske utstyret. På denne tiden var Norge blant de fremste i verden på radiokommunikasjon.  Telegrafen på S¸rvågen ble allerede den 1. juli 1908 offisielt åpnet for kontakt med skip i sj¸en, den f¸rste i sitt slag i Norge.  Mye takket v¿re keiser Wilhelm IIs «Nordlandreiser».

Rikspostdampskipet Hamburg av Barbarossa-klassen var bygget i 1899.  Fart¸yet ble minst to ganger brukt av keiser Wilhelm II på offisielle seilingstokt, nemlig i 1905 og i 1906 da keiseren var på tokt til Middelhavet. Da var skipet helmalt hvitt. Ved utbruddet av F¸rste verdenskrig ble hun tatt av amerikanerne mens hun lå i New York. Under denne krigen seilet hun under navnet SS Red Cross.  Bildet over viser skipet i 1914. Mest sannsynlig var det dette fart¸yet S¸rvågen Radio h¸rte signalene fra den 16. juli 1906, da hun da seilet til Nord-Norge som SMY Hohenzollern. 

Sambandet S¸rvågen - R¸st var det andre faste radiosamband i verden.  Året er 1906.

 

Eksterne lenker

Norsk telemuseum - S¸rvågen

vBulletin tracker
 

© Jan S. Krogh 2011 - 2012.  F¸rste gang publisert 13.03.2012.  Sist oppdatert 28.03.2012 .