Sørvågen radio lå den første tiden ved kaia i Sørvågen. Dette er telegrafbygningen som ble tatt i bruk omkring 1930 og som nå huser en avdeling av  Telemuseet. 

Koordinater: 67°53'26"N 13° 01'29"Ø

Sørvågen radio (LFS) var den aller første sivile norske kystradiotelegrafstasjonen, og åpnet for ordinær drift for korrespondanse med skip den 1. juli 1908. Stasjonen var den første tiden kun oppsatt med telegrafi. Allerede fra 1. mai 1906 hadde telegrafstasjonen ført radiokorrespondanse med Røst radiotelegrafstasjon.  Fra 1928 hadde man ordinær ekspedisjon av radiotelefonisamtaler som første sivile radiostasjon i Norge. Stasjonen ble nedlagt den 29. november 1977 og trafikken fjernstyrt fra Bodø radio.

Inne ved museumsutstillingen ved Norsk Telemuseum i Sørvågen.

Sørvågen radio slik ekspedisjonsrommet så ut i 1977. 

Bilder, kanalplaner og andre minner pryder veggen og gir en verdifull bakgrunnsinformasjon for besøkende.

Sørvågen var den siste tiden en mellombølgestasjon som i hovedsak formidlet telefonisamtaler mellom skip og telefonabonnenter på land. Dette var før mobiltelefonen fikk sin utbredelse. Skulle man ringe til eller fra et skip måtte det skje over en kystradiostasjon.

Nærbilde av  «fiskerimottakeren» på bildet over, en Simrad-mottaker av modell RA2.

Frekvensene på mottakeren er angitt i kilo og megaherz. Frekvensområdet er fra ca 100 kHz til ca 25 MHz. Så dette er en kombinert lang-, mellom og kortbølgemottaker.  AM-mottakeren har seks bandområder (A-F), og vi ser den står innstilt i band E (nedre del av kortbølgen).

Høyre side av ekspedisjonspanelet er øverst en fjernbetjent vakt- og ekspedisjonsmottaker fra Norsk Marconikompani A/S NM 2085. Mottakeren synes å være en krystallmottaker på 1657,5 kHz. Til høyre er det volumpanel og høytalerbryter.  Under et betjeningspanel for hoved- og reservesender med kontrollbryter for alarmtone (2182 kHz). Vi ser hovedsenderen er slått av, mens reservesenderen er koplet til. 

Radiostasjonen i Sørvågen startet med telegrafi i 1908 og fikk telefoni i 1928, men etter frigjøringen har det blitt slutt på telegrafitrafikken. Muligens skyldes dette opprettelsen av Bodø radio som en regional hovedstasjon i distriktet.  Nøyaktig når det ble slutt på telegrafi er usikkert.

Det var litt morsomt å finne sin egen Wikipedia-oversikt over nedlagte norske kystradiostasjoner under glassplaten på ekspedisjonsbordet.

På baksiden av takseringsblanketten for radiosamtaler fra land til skip står Sørvågen kystradiostasjon oppført mellom Bodø radio og Harstad radio. Blanketten er trykket i 1974 (Sem).

Utstillingen viser også hvordan telegrafistasjonen på begynnelsen på 1900-tallet så ut.

Den gamle stasjonen lå noen hundre meter nedenfor det nåværende telemuseet. Et maleri viser stasjonen med strekkantennen og den ene masten. 

Sørvågen 1930. Den gamle telegrafstasjonen fra 1861 er andre hus på venstre hånd fra kaia. Lengre bak ser vi nytelegrafen og masta fra 1914. Foto: Wilse 35514. 

Omviser Kjell Alf Øye forteller en besøkende om den originale telegrafvesken som ble brukt ved stasjonen til å ombære telegrammer, ofte lang vei og i all slags vær. Øye er sønn av den tidligere telegrafbestyreren Peter Kjell Hansen Øye og selv oppvokst i telegrafbestyrer-leiligheten som ligger i museets andre etasje.  Her finner man et rikt fotogalleri på veggene og et lite men innholdsrikt arkiv og bibliotek. 

Optisk værtelegraf.

Feltapparat.

Den første sivile norske kystradiostasjonskjeden gikk fra Sørvågen til Røst, senere også til Værøy. Det første forsøk på kommunikasjon med et skip fra Sørvågen skjedde mot keiser Wilhelm IIs yacht «Hohenzollern II» den 16. juli 1906.  Da hørte Sørvågen keiserskipet og har antakelig forsøkt å oppnå kontakt.  Sørvågen Radio benyttet på dette tidspunktet den nasjonale signaturen SOE som kallesignal før stasjonen i 1912 tok i bruk kallesignalet LEN. Hohenhollern benyttet kallesignalet HO i 1912, og sannsynligvis det samme også mellom 1906 og 1908.  Oppkallet fra Sørvågen Radio til Hohenzollern den har antakelig vært slikt: KA HO HO HO de SOE SOE SOE K  
Dette betyr: KA (– . – . –) = Start på sending. Hohenzollern, Hohenzollern, Hohenzollern dette er Sørvågen Radio, Sørvågen Radio, Sørvågen Radio kom!

Den 6. mai 1906 ble SMY Hohenzollern II, som var bygget i 1892, tatt ut av tjeneste for å gjennomgå modernisering. Det var i hovedsak kjelesystemet og bevæpningen som ble erstattet. Også falt utenfor kanten av skorsteinen caps. Gjennom nesten ett år konvertering tjentegjorde Hamburg keiseren for sine reiser. Allerede i 1907 var Hohenzollern II tilbake i Norge på en tur helt nord til Nordkapp.  På dette postkortet fra 1906 er Hohenzollern II tegnet, men det er lite sannsynlig hun var i Norge dette året selv om vi ikke har funnet noen fotografier eller tegninger av keiserens skip på Norgestur dette året.  I radiojournalen for Sørvågen Radio den 12. juli 1907 står det å lese: «Fra kl. 6 i morges til 10.15 anroptes «Hohen-zollern» uten å bli hørt.  Fra skipet hørtes 10 ganger anrop av Sørvågen og 2 ganger av Røst.» Sørvågen oppnådde dermed ikke kontakt med keiserskipet. Dette var en skam for det unge Norge, og Telegrafverket satte alle kluter til for å få orden på det tekniske utstyret. På denne tiden var Norge blant de fremste i verden på radiokommunikasjon.  Telegrafen på Sørvågen ble allerede den 1. juli 1908 offisielt åpnet for kontakt med skip i sjøen, den første i sitt slag i Norge.  Mye takket være keiser Wilhelm IIs «Nordlandreiser».

Rikspostdampskipet Hamburg av Barbarossa-klassen var bygget i 1899.  Fartøyet ble minst to ganger brukt av keiser Wilhelm II på offisielle seilingstokt, nemlig i 1905 og i 1906 da keiseren var på tokt til Middelhavet. Da var skipet helmalt hvitt. Ved utbruddet av Første verdenskrig ble hun tatt av amerikanerne mens hun lå i New York. Under denne krigen seilet hun under navnet SS Red Cross.  Bildet over viser skipet i 1914. Mest sannsynlig var det dette fartøyet Sørvågen Radio hørte signalene fra den 16. juli 1906, da hun da seilet til Nord-Norge som SMY Hohenzollern. 

Sambandet Sørvågen - Røst var det andre faste radiosamband i verden.  Året er 1906.

Eksterne lenker